Har du hørt om det grønne skiftet? Målet er at vi skal klare å omstille samfunnet til et hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Det krever fornyelse og innovasjon i alle bransjer. For å få til dette er vi avhengig av digitalisering. Å digitalisere produkter, prosesser eller tjenester skaper et mindre avtrykk. Datasentre er knutepunktet i den digitale infrastrukturen, og uten dem blir det ikke noe grønt skiftet.
Det hevder bærekraftsdirektør i Green Mountain, Torkild Follaug. Det siste tiåret har datasenterbransjen virkelig eksplodert her i Norge, og det er har blitt en bransje som kommer til å fortsette å vokse.
Hva er et datasenter?
Hva er et datasenter? Enkelt sagt er et datasenter en fysisk bygning eller et rom hvor mange datamaskiner er samlet for å prosessere og lagre store mengder data. Når folk snakker om at de lagrer noe i «skyen» er det faktisk datasentre de snakker om. Den gjennomsnittlige nordmann bruker tjenester fra ca. 40 ulike datasentre hver dag. Les mer om hvorfor vi trenger dem her.
Se gjerne Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin definisjon for en litt mer teknisk forklaring her.
Fornybar energi
Jordkloden er avhengig av det grønne skiftet. – Det grønne skiftet, digitalisering og datasentre går hånd i hånd, sier Follaug. – Datasenterbransjen er en del av løsningen, og vi må sørge for at vi ikke bidrar mer til problemet enn hva som er strengt tatt nødvendig.
I Norge er 98,9% av all strømproduksjon fornybar, og mesteparten av dette kommer fra vannkraft. Green Mountains datasentre driftes på 100% fornybar kraft. – Energikilden er den viktigste innsatsfaktoren i et datasenter, og her i Norge har vi fornybar energi og et kraftoverskudd, sier Follaug.
Hva slags ringvirkninger skaper et datasenter?
En nyetablering av et datasenter, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer, både i utbyggings- og driftsfasen til senteret.
I første omgang vil eieren av datasentret etterspørre varer og tjenester fra flere leverandører. Disse leverandørene vil deretter etterspørre varer og tjenester fra sine underleverandører.
Således vil de første investeringene resultere i økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting både for de direkte leverandørene (dette kaller vi «direkte effekter») og deres underleverandører (effektene oppover i verdikjeden som vi kaller «indirekte effekter»).
Summen av de direkte og indirekte effektene er det vi refererer til som ringvirkningseffekter. I tillegg skaper en slik etablering både direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Både gjennom de som jobber ved datasenteret og gjennom sysselsetting hos leverandørene til datasenteret og leverandørenes underleverandører.
Konsumeffektene, også kjent som induserte effekter, refererer til sysselsetting og verdiskaping som følger av forbruket til de direkte og indirekte ansatte.
Katalytiske effekter, som ikke alltid er kvantifiserbare, inkluderer læringseffekter, innovasjonseffekter og klyngeeffekter. Det er laget flere slike ringvirkningsrapporter i Norge som tar for seg datasenterbransjen generelt (link). Green Mountain har også fått utarbeidet slike rapporter for noen av sine egne datasentre:
Er datasentre miljøvennlige/bærekraftige?
Noen vil hevde at det mest miljøvennlige/bærekraftige datasenteret er det som ikke blir bygget. For det er unektelig slik at de er store bygg som bruker mye strøm. Dette har en kostnad både i forhold til miljø og klima. Samtidig står verden ovenfor store utfordringer i forhold til å gjennomføre det «Grønne Skiftet«. Det klarer vi ikke uten økt digitalisering. Og det er jo nettopp innen digitalisering at datasentrene er bærebjelken for utvikling. Når vi snakker om bærekratige eller miljøvennlige datasentre snakker vi egentlig om de som har det laveste fotavtrykket både med tanke på klima og miljø. De viktigste faktorene i den sammenheng er følgende: Hva slags type energi datasenteret benytter, hvor energieffektive de er og hva slags inngrep i naturen etableringen forårsaker. I Norge har vi gode forutsetninger for å levere noen av de mest bærekraftige datasentrene i verden.
Hva slags naturinngrep skyldes datasentre?
Alle store byggeprosjekter kan potensielt ha negative innvirkninger på naturen. Tap av areal, forstyrrelse av økosystemer og biologisk mangfold, støy– og lysforurensing er eksempler på negative konsekvenser. Samtidig har mange inngrep i naturen blitt gjort for samfunnets beste. Et eksempel er utbyggingen av vannkraften i Norge. Den la grunnlaget for norsk industrivekst og velferd men hadde samtidig en kostnad for berørt natur. På den andre side, sett i et globalt perspektiv, har norsk vannkraft et meget lavt fotavtrykk både på klima og miljø sammenliknet med vannkraft i andre land. Dilemmaet er hvordan man skal balansere behovene innen energi, klima og natur, til det beste for samfunnet. For vi kan ikke velge enten eller.
Når et datasenter skal etableres er det derfor viktig å være bevisst på å finne de rette lokasjonene hvor inngrepet i naturen blir minst mulig. Utbyggerne må stille seg spørsmål naturinngrep fra datasentre: Kan man bygge i etablerte industrifelt fremfor i naturområder? Er det allerede infrastruktur som veier, vann/kloakk osv. etablert på lokasjonen? Hva slags byggematerialer bruker man? Hvordan håndteres avfall fra byggeplassen og trafikk i byggeperioden?
Et ansvar hviler også på politikere og reguleringsmyndighetene i kommunene rundt om i landet. Det er de som bestemmer hvilke områder som skal tilgjengeliggjøres for næring, industri, bolig osv. og hvilke som skal skjermes. De må vurdere samfunnsnytten opp mot natur/klima og stille krav til utbyggere i forhold til å redusere både miljø- og klimapåvirkningen. Reguleringsplanene som blir vedtatt baseres seg på demokratiske prosesser og innbyggermedvirkning samt kunnskapsgrunnlag utarbeidet av faginstanser. Resultatene av slike prosesser må alle datasenterutbyggere må forholde seg til.
Kjøling og overskuddsvarme
Inni et datasenter finner vi kilometervis med kabler og ledninger som er koblet til servere. Serverne er hjertet av datasenteret. Det vi kaller for «skyen» er faktisk et datasenter. Et fysisk bygg der digital informasjon lagres og prosesseres trygt.
Servere blir varme. Du kan tenke deg hvis du sitter med en PC på fanget og jobber, så blir den til slutt veldig varm hvis den ikke får ordentlig lufting. Det samme gjelder datasentre. Noen datahaller kan være flere hundre kvadratmeter store, og rommer utrolig mange servere. De blir nedkjølt med for eksempel vann- eller luftløsninger.
Bærekraftsrapport 2023
Her spiller det kalde klimaet i Norge en viktig rolle. Takket være klimaet vårt, kan datasentrene som bygges her nedkjøles på en mer energieffektiv måte enn i land med varmere klima.
Et annet viktig poeng er at varmen som genereres av datasentre, kan andre dra nytte av. – Ved å transportere overskuddsvarmen til nærliggende aktører eller virksomheter, bidrar vi til ny verdiskapning som krever lite strøm, forklarer Follaug.
Mennesker, miljø og økonomi
Det er ikke bare fornybar energi og overskuddsvarme som avgjør om et datasenter er bærekraftig eller ikke. – Når det gjelder alle bransjer som jobber mot ulike bærekraftsmål må man tenke på menneskene, miljøet og økonomien, mener Follaug.
En arbeidsplass og menneskene der skaper verdi i form av arbeidsplasser, kompetanse og sosiale forhold. Menneskene skal sørge for at arbeidsplassen minimerer miljøpåvirkning, har lavest mulig utslipp og tar så lite natur som mulig, og for å få til alt dette er man avhengig av en stabil og positiv økonomi.
Hvert år lager Green Mountain en bærekraftsrapport. Alt som kommer fram i den er grundig dokumentert, og må rapporteres. Det sendes inn tall om fornybar energi og oppetid, men også resultatene fra siste medarbeiderundersøkelse og hvor stor andel av de ansatte som er kvinner.
Bærekraft er komplekst, og vi må samarbeide for å skape mest mulig positiv – og minst mulig negativ påvirkning for mennesker, klima og natur.
