Økende digitalisering og etterspørsel etter avansert teknologi har sørget for og kommer til å fortsette og sørge for en betydelig vekst innenfor den norske datasenterbransjen i årene framover. Bransjen spiller en stadig viktigere rolle i den norske økonomien, og sørger for arbeidsplasser over hele landet.
Datasenterbransjen er en av de raskest voksende bransjene i verden, og det gjelder også i Norge. Norge er en optimal datasenterlokasjon med sitt kalde klima og stabile politiske forhold.
Hva er et datasenter?
Hva er et datasenter? Enkelt sagt er et datasenter en fysisk bygning eller et rom hvor mange datamaskiner er samlet for å prosessere og lagre store mengder data. Når folk snakker om at de lagrer noe i «skyen» er det faktisk datasentre de snakker om. Den gjennomsnittlige nordmann bruker tjenester fra ca. 40 ulike datasentre hver dag. Les mer om hvorfor vi trenger dem her.
Se gjerne Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin definisjon for en litt mer teknisk forklaring her.
Hvorfor trenger vi datasentre?
I vårt stadig mer digitaliserte samfunn er vi like avhengige av datasentre som vi er av elektrisitet. Studier viser at hver nordmann bruker omkring 40 datasentre daglig. Alt som skjer i skyen går nemlig via at datasenter. En scenariorapport fra 2023 viser hvordan et samfunn blir påvirket av et døgn uten datasentre.
Samtidig vil utviklingen innen teknologier som Kunstig Intelligens og High Performance Computing føre til at etterspørselen etter datasentertjenester bare vil øke i årene som kommer.
Hva slags ringvirkninger skaper et datasenter?
En nyetablering av et datasenter, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer, både i utbyggings- og driftsfasen til senteret.
I første omgang vil eieren av datasentret etterspørre varer og tjenester fra flere leverandører. Disse leverandørene vil deretter etterspørre varer og tjenester fra sine underleverandører.
Således vil de første investeringene resultere i økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting både for de direkte leverandørene (dette kaller vi «direkte effekter») og deres underleverandører (effektene oppover i verdikjeden som vi kaller «indirekte effekter»).
Summen av de direkte og indirekte effektene er det vi refererer til som ringvirkningseffekter. I tillegg skaper en slik etablering både direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Både gjennom de som jobber ved datasenteret og gjennom sysselsetting hos leverandørene til datasenteret og leverandørenes underleverandører.
Konsumeffektene, også kjent som induserte effekter, refererer til sysselsetting og verdiskaping som følger av forbruket til de direkte og indirekte ansatte.
Katalytiske effekter, som ikke alltid er kvantifiserbare, inkluderer læringseffekter, innovasjonseffekter og klyngeeffekter. Det er laget flere slike ringvirkningsrapporter i Norge som tar for seg datasenterbransjen generelt (link). Green Mountain har også fått utarbeidet slike rapporter for noen av sine egne datasentre:
Veksten i årene framover
I følge en rapport av Norsk Datasenterindustri, hadde datasenterbransjen per desember 2023 en installert kapasitet på 501 MW. Av dette ble omtrent 150 MW ble utnyttet. Det tilsvarer omtrent 1% av Norges kraftproduksjon. Ifølge en prognose fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) forventes denne å øke til 1,9% i 2028 og til 5% innen 2050.
Til sammenligning vil tradisjonell kraftkrevende industri stå for 30% av nasjonal kraftproduksjon i 2050, opp fra 27% idag.
Dette diagrammet viser hvor mye kraft som er tatt i bruk, hva som er installert og hvor mye det er søkt om
Det er søkt om ytterligere 1555 MW kapasitet fra ulike datasenteraktører i Norge, og det er en tydelig indikasjon på en sterk fremtidig vekst. Det er estimert 20-30 milliarder kroner årlig investering i årene framover, og en årlig inntekstvekst på rundt 10% fram til 2030. Dette forutsetter stabile rammebetingelser for etablering av datasentre.
Rapport fra CBRE
En viktig bransje i Norge
Datasenterbransjen spiller en stadig viktigere rolle i Norge, både økonomisk og samfunnsmessig. Ifølge Menon Economics bidrar datasentre med dobbelt så høy verdiskapning på energien som brukes sammenlignet med tradisjonell kraftkrevende industri. Bransjen mottar ingen subsidier, som for eksempel redusert elavgift eller CO2-kompensasjon, noe som ytterligere understreker dens økonomiske betydning.
Dette diagrammet viser antatt økning i mobiltrafikkdata i vestlige Europa fra 2017-2028. Tallene er fra CBRE sin rapport. Linken til den finnes lenger opp i artikkelen.
Med stadig økende digitalisering av samfunnet, forventes datagenerering per innbygger i Norge å øke fra 4GB per dag i 2019 til 72GB i 2025. Teknologier som kunstig intelligens (AI) og High Performance Computing (HPC) krever høy databehandlingskapasitet, noe som driver behovet for robuste og effektive datasentre.
Datasentre er ryggraden i digitaliseringen i samfunnet, og hvis veksten i bransjen stagnerer, stagnerer også digitaliseringen og den teknologiske utviklingen.
Skaper arbeidsplasser
Per desember 2023 sysselsatte datasenterindustrien i Norge totalt 646 fulltidsansatte hvorav 328 jobbet direkte i datasenterbedriftene, mens 318 av dem var innleid fra spesialiserte underleverandører. I tillegg var 1688 personer innleid til datasenterbedrifter fra ulike underleverandører, for eksempel i forbindelse med byggeprosjekter. Det betyr at bransjen sysselsatte over 2300 personer på fulltid i 2023. Siden etterspørselen på datalagring i Norge er så høy, antas det at antall arbeidsplasser vil øke i årene som kommer.
Rapport fra Norsk Datasenterindustri
Datasenterbransjen skaper ikke bare arbeidsplasser i store byer som Oslo, men også i mindre lokalsamfunn. Ofte er det der man finner kraft. Green Mountain har for eksempel datasentre på Rennesøy, i Enebakk, Rjukan og Hamar. Dette skaper lokal sysselsetting og viktig økonomisk vekst i mindre sentrale deler av Norge.
Informasjon i denne artikkelen er fra rapporter fra Norsk Datasenterindustri og CBRE. Begge rapportene er linkes til i denne artikkelen.
