Bærekraft er noe Green Mountain jobber med hele tiden, og rapportering er viktig! For tredje året på rad, publiserer vi en bærekraftrapport. Den rapporter vår fremgang innen ESG (Environmental, Social, Government). Nytt i denne rapporten er inkluderingen av data fra vårt datasenter i London samt Scope 3-utslippsregnskap for datasentrene våre i Norge.
I 2023 opplevde Green Mountain sterk vekst, med flere nye utvidelser og prosjekter. Denne raske veksten gjør det utfordrende å operere bærekraftig og krever flere ressurser for å oppfylle våre standarder. Derfor var en av hovedprioritetene våre i 2023 å forberede organisasjonen og systemene våre på å møte strenge bærekraftskrav.
Green Mountains nye bærekraftsteam: f.v. bærekraftskoordinator Iver Søby Kongssund, bærekraftsdirektør Torkild Follaug og bærekraftsrådgiver Joachim Jentoft.
Er datasentre miljøvennlige/bærekraftige?
Noen vil hevde at det mest miljøvennlige/bærekraftige datasenteret er det som ikke blir bygget. For det er unektelig slik at de er store bygg som bruker mye strøm. Dette har en kostnad både i forhold til miljø og klima. Samtidig står verden ovenfor store utfordringer i forhold til å gjennomføre det «Grønne Skiftet«. Det klarer vi ikke uten økt digitalisering. Og det er jo nettopp innen digitalisering at datasentrene er bærebjelken for utvikling. Når vi snakker om bærekratige eller miljøvennlige datasentre snakker vi egentlig om de som har det laveste fotavtrykket både med tanke på klima og miljø. De viktigste faktorene i den sammenheng er følgende: Hva slags type energi datasenteret benytter, hvor energieffektive de er og hva slags inngrep i naturen etableringen forårsaker. I Norge har vi gode forutsetninger for å levere noen av de mest bærekraftige datasentrene i verden.
Hva slags naturinngrep skyldes datasentre?
Alle store byggeprosjekter kan potensielt ha negative innvirkninger på naturen. Tap av areal, forstyrrelse av økosystemer og biologisk mangfold, støy– og lysforurensing er eksempler på negative konsekvenser. Samtidig har mange inngrep i naturen blitt gjort for samfunnets beste. Et eksempel er utbyggingen av vannkraften i Norge. Den la grunnlaget for norsk industrivekst og velferd men hadde samtidig en kostnad for berørt natur. På den andre side, sett i et globalt perspektiv, har norsk vannkraft et meget lavt fotavtrykk både på klima og miljø sammenliknet med vannkraft i andre land. Dilemmaet er hvordan man skal balansere behovene innen energi, klima og natur, til det beste for samfunnet. For vi kan ikke velge enten eller.
Når et datasenter skal etableres er det derfor viktig å være bevisst på å finne de rette lokasjonene hvor inngrepet i naturen blir minst mulig. Utbyggerne må stille seg spørsmål naturinngrep fra datasentre: Kan man bygge i etablerte industrifelt fremfor i naturområder? Er det allerede infrastruktur som veier, vann/kloakk osv. etablert på lokasjonen? Hva slags byggematerialer bruker man? Hvordan håndteres avfall fra byggeplassen og trafikk i byggeperioden?
Et ansvar hviler også på politikere og reguleringsmyndighetene i kommunene rundt om i landet. Det er de som bestemmer hvilke områder som skal tilgjengeliggjøres for næring, industri, bolig osv. og hvilke som skal skjermes. De må vurdere samfunnsnytten opp mot natur/klima og stille krav til utbyggere i forhold til å redusere både miljø- og klimapåvirkningen. Reguleringsplanene som blir vedtatt baseres seg på demokratiske prosesser og innbyggermedvirkning samt kunnskapsgrunnlag utarbeidet av faginstanser. Resultatene av slike prosesser må alle datasenterutbyggere må forholde seg til.
Hvor mye vil datasenterbransjen vokse i Norge?
Bransjen er preget av sterk datasentervekst. En vekst som drives av digitaliseringen av samfunnet og økt bruk og utvikling av kunstig intelligens. I følge en rapport laget av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri, er det estimert 20-30 milliarder kroner i årlig investeringer i tiden framover. Dette sammen med en årlig inntektsvekst på rundt 10% frem til 2030. Globalt sett regner man med at datasentermarkedet vil tre-doble seg frem om 2030.
Det skjer mye spennende i bransjen og det er derfor vanskelig å spå nøyaktig hvordan det vil utvikle seg i Norge og i hvilket tempo. Aktørene i Norge er uansett godt rustet til å ta del i denne datasenterveksten pga. vårt sterke verdiforslag. (Fornybar kraft, lavere strømpris enn resten av Europa, høy-kompetente arbeidstakere, kjølig klima som gir bedre energieffektivitet osv.) Dette forutsetter stabile rammebetingelser for etablering av datasentre.
Kort oppsummert, her er noen av høydepunktene fra rapporten:
- Vi har etablert et nytt bærekraftsteam for å styrke vår kapasitet til å utvikle og implementere en omfattende bærekraftsstrategi.
- Vi nådde klimanøytralitet innenfor Scope 1 og 2 i våre datasentre i Norge.
- Vi reduserte våre F-gassutslipp med over 88%.
- Vi fortsatte å drifte våre datasentre med 100% fornybar energi, og forbedret vår Power Usage Effectiveness (PUE).
- Vi har inkludert datasenteret vårt i London i rapporteringen for første gang.
- Forpliktet oss til BREEAM Communities-standarden på datasenteret vårt på Hamar, OSL-Hamar.
- Fortsatte å motta høy score i både medarbeider- og kundetilfredshetsundersøkelser.
Datasentre og det grønne skiftet
«Vårt fokus på mijø, sosialt ansvar og styring (ESG) forblir sterkt og i tråd med de utfordringene vi står overfor idag, og det vil skape positive innvirkninger på samfunnet rundt oss», sier administrerende direktør i Green Mountain Svein Atle Hagaseth.
«Green Mountains verdier er det beste verktøyet vi har for å sette oss amibisiøse mål og implementere strategier for å nå dem. I denne rapporten vil du kunne følge vårt arbeid på veien mot å bli den ledende organisasjonen innen vårt felt, sier bærekraftsdirektør Torkild Follaug.
