Ofte stilte spørsmål

Hva er et datasenter? Enkelt sagt er et datasenter en fysisk bygning eller et rom hvor mange datamaskiner er samlet for å prosessere og lagre store mengder data. Når folk snakker om at de lagrer noe i «skyen» er det faktisk datasentre de snakker om. Den gjennomsnittlige nordmann bruker tjenester fra ca. 40 ulike datasentre hver dag. Les mer om hvorfor vi trenger dem her. 

Se gjerne Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin definisjon for en litt mer teknisk forklaring her.

Ved anskaffelse av datasentertjenester er det avgjørende å gjøre grundige vurderinger for å sørge for både sikkerhet og stabil drift. Dette er omtalt i temarapporten til Norsk Sikkerhetsmyndighet. Virksomheten må kartlegge hvilke data og systemer som skal lagres i datasenteret, og hva konsekvensene kan bli ved tap av kontroll eller tilgjengelighet.

Sikkerheten i datasenteret spiller en sentral rolle. Sørg for at det har gode fysiske og digitale sikkerhetstiltak, som adgangskontroll, brannsikring og robuste systemer mot cyberangrep. Det bør etableres en klar tjenestenivåavtale som tar for seg nivåer på oppetid, redundans og support, sammen med konsekvensene av eventuelle avbrudd.

Det er også viktig å sikre at datasenteroperatøren overholder relevante lover og reguleringer, som sikkerhetsloven og den nye digitalsikkerhetsforskriften. Til slutt bør bærekraft vurderes som en del av anskaffelsesprosessen, spesielt leverandørens tiltak for energieffektivitet og bruk av miljøvennlige løsninger som gjenbruk av overskuddsvarme.

For å forenkle prosessen og sikre en helhetlig vurdering kan virksomheter benytte verktøy som vurderingsregneark og veiledninger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Dette gir et solid grunnlag for å gjøre informerte valg ved anskaffelse av datasentertjenester.

I vårt stadig mer digitaliserte samfunn er vi like avhengige av datasentre som vi er av elektrisitet. Studier viser at hver nordmann bruker omkring 40 datasentre daglig. Alt som skjer i skyen går nemlig via at datasenter. En scenariorapport fra 2023 viser hvordan et samfunn blir påvirket av et døgn uten datasentre.

Samtidig vil utviklingen innen teknologier som Kunstig Intelligens og High Performance Computing føre til at etterspørselen etter datasentertjenester bare vil øke i årene som kommer.

Å drifte et datasenter krever mye strøm. Strømforbuk i datasenter går til hovedsakelig to ting. Størsteparten går til selve IT-utstyret (serverne) hvor data skal lagres, prosesseres og digitale tjenester blir produsert. Den nest største andelen går til kjøling av disse serverne. Når rad på rad med servere jobber 24 timer i døgnet produseres det varme. Da er det nødvendig å kjøle ned disse serverne for å unngå ødeleggelser på utstyret. Hvilken teknologi man velger for kjøling og hvorvidt datasenteret er plassert i et kjølig klima har mye å se for hvor energieffektivt det er. Datasentre i Norge er blant de mest energieffektive i verden.

Strømpris til forbruker blir påvirket av en rekke ulike forhold både på tilbuds og etterspørselssiden. (Vær og nedbør, europeisk pris på gass, geopolitiske forhold osv.) Norge er en del av det europeiske strømmarkedet og dette får blant annet direkte innvirkning på prisene her.
All elektrifisering av samfunnet har påvirkning på strømprisen. Bruk av elbiler, elektriske ferjesamband, elektrifisering av plattformene i Nordsjøen og etablering av ny grønn industri, herunder også datasentre. Digitaliseringen av samfunnet og veksten innen AI gjør at det vil bygges mange nye datasentre i Europa fremover. Uavhengig av strømpris, tenker vi derfor at det er smart å skape verdier på den norske vannkraften i Norge slik at vi får mest mulig igjen i form av positive ringvirkninger og arbeidsplasser lokalt, fremfor ren strømeksport.

Norge er inndelt i 5 prissoner for strøm. Det betyr at enhver nyetablering i ett område, vil ha samme eventuelle påvirkning på strømpris for alle i det samme området. Det er foreksempel likegyldig om et datasenter ligger på Stord eller Drammen, da de to lokasjonen ligger i samme prisområde. Det er viktig å merke seg hvis man bruker strømpris som argument i debatten. Det norske energi- og telekomkonsernet, Lyse, har blant annet forsøkt å forklare hvordan datasenteretablering og strømpris henger sammen i denne artikkelen.

En nyetablering av et datasenter, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer, både i utbyggings- og driftsfasen til senteret.

I første omgang vil eieren av datasentret etterspørre varer og tjenester fra flere leverandører. Disse leverandørene vil deretter etterspørre varer og tjenester fra sine underleverandører.

Således vil de første investeringene resultere i økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting både for de direkte leverandørene (dette kaller vi «direkte effekter») og deres underleverandører (effektene oppover i verdikjeden som vi kaller «indirekte effekter»).

Summen av de direkte og indirekte effektene er det vi refererer til som ringvirkningseffekter. I tillegg skaper en slik etablering både direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Både gjennom de som jobber ved datasenteret og gjennom sysselsetting hos leverandørene til datasenteret og leverandørenes underleverandører.

Konsumeffektene, også kjent som induserte effekter, refererer til sysselsetting og verdiskaping som følger av forbruket til de direkte og indirekte ansatte.

Katalytiske effekter, som ikke alltid er kvantifiserbare, inkluderer læringseffekter, innovasjonseffekter og klyngeeffekter. Det er laget flere slike ringvirkningsrapporter i Norge som tar for seg datasenterbransjen generelt (link). Green Mountain har også fått utarbeidet slike rapporter for noen av sine egne datasentre:

Rapport om datasenteret på Rjukan.

Rapport om datasenteret på Rennesøy.

Det kommer an på type og størrelse på datasenteret. Typiske colocation datasentre hvor mange ulike kunder betjenes har høyere antall ansatte per MW kapasitet enn for eksempel store hyperscale datasentre pga. stordriftsfordeler. Samtidig kan man heller ikke kun telle de direkte ansatte hos datasenteroperatøren. Mange andre personer kan ha datasenteret som som faste arbeidsplass gjennom for eksempel å være ansatt i innleid vakt- aller renholdsselskap eller være ansatt hos datasenterets kunder. Eksempelvis er det 77 ansatte som jobber fast ved Green Mountains middels store datasenter på Rjukan. Det tilsvarer over 10 ansatte per MW kapasitet. Ved vårt datasenter på Heggvin estimeres 70 arbeidsplasser per 30MW bygg, noe som tilsvarer 2,3 ansatte per MW. Så her er det store variasjoner basert på størrelse og type datasenter. Ser man på de totale sysselsettingseffektene av en datasenteretablering er de mye større da anleggene sysselsetter mange arbeidstakere gjennom utbygginger og kontinuerlig vedlikehold.

Du kan også finne mye informasjon om datasenter arbeidsplasser i en grundig rapport gjort av Norsk Datasenterindustri.

Datasentre er avhengige av et variert sett med fagpersoner for å sikre effektiv og pålitelig drift. En av de viktigste faktorene for datasentre er å opprettholde kontinuerlig oppetid, noe som gjør driftsteknikere til den største yrkesgruppen. Disse teknikerne har bakgrunn innen fagområder som elektro, mekanikk, automasjon, dataelektronikk og kjøleteknologi. De har ansvar for å håndtere systemalarmer, overvåke drift, utføre tester og vedlikeholde utstyr. Sammen med sikkerhetspersonell jobber mange i skift, slik at det alltid er noen på vakt, 24 timer i døgnet. I tillegg til teknisk kompetanse, kreves det også administrativ ekspertise for ledelse, prosjektstyring, støttefunksjoner og overholdelse av lovpålagte krav.

Her kan du lese om noe av kompetansen et datasenter har bruk for. 

Det er laget flere datasenter ringvirkningsrapporter som omhandler etableringer i datasenterbransjen. Her er noen linker:

• Datasentre i Norge – Ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle etableringer  – En rapport av Implement Consulting Group på oppdrag fra norske myndigheter
• Ringvirkninger av Green Mountains datasenter på Rjukan – En rapport utarbeidet av Menon Ecocomics på oppdrag fra Green Mountain
• Economic Impact Analysis of new data center in Hamar – En rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra IKT Norge
• Datasenterindustrien i Norge 2023-2024 – En rapport utarbeidet av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri
• Data center in Skien – Economic Impact Analysis – En rapport om ringvirkninger av Googles etablering av datasenter i Skien, produsert av Deloitte Consulting
• Google’s European hyperscale data centres and infrastructure ecosystem – En rapport om ringvirkninger av Googles etablering av datasenter i Frederica, Danmark, produsert av Copenhagen Economics

I tillegg kan følgende rapporter også være interessante:

• Et døgn uten internett – datasentrenes funksjon i vårt digitale samfunn – Scenariorapport utarbeidet av inFuture på oppdrag fra Abelia, Skien kommune og Norsk Datasenterindustri
• Etablering av datasentre – En veiledning fra Kommunal og distriktsdepartementet

På lik linje med alle andre selskaper i Norge må vi følge det norske skattesystemet. Det betyr at datasentre må betale selskapsskatt, eiendomsskatt (i kommunene som har det), skatt på overskudd osv. De ansatte som arbeider ved datasenteret må betale inntektsskatt. Selskapsskatten går i hovedsak til staten mens en mindre andel av denne tilfaller kommunen. Den største fordelen for vertskommunen til et datasenter er de indirekte ringvirkningene etableringen skaper, som for eksempel økt næringsvirksomhet, potensiell tilflytting til kommunen og økt lokal kjøpekraft basert på nye arbeidsplasser. En rapport utarbeidet av Menon Economics analyserte for eksempel skatteeffektene av et datasenter på 7MW i Tinn kommune.

Datasenter sikkerhetsrisiko er et tema som kan vekke bekymring. På grunn av datasentres viktige rolle i det moderne samfunnet er de klassifisert som kritisk infrastruktur i mange land, eksempelvis i Tyskland. I Norge er for eksempel Green Mountain underlagt sikkerhetsloven. Det skal bidra til å beskytte de samfunnskritiske tjenestene som leveres av datasentrene.

Det er blant annet derfor datasenteroperatører har en rekke sikkerhetstiltak for å hindre fysiske angrep eller uautorisert tilgang. Sikkerhetsmyndighetene i Norge (PST, NSM og E-tjenesten) utgir årlig sine trussel- og risikovurderinger. Ingen av disse vurderingene understøtter påstanden om en økt terrortrussel mot datasenteraktører, selv om et datasenter skulle være etablert i bynære områder. Se bl.a. Nasjonal Trusselvurdering 2024 (NTV 2024) utgitt av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) 12 feb 2024.

Datasentre betaler det samme for strømmen som alle andre industriforbrukere i Norge. De kan velge å inngå langsiktige fastprisavtaler med strømleverandører eller kjøpe i spot markedet. Datasentre har heller ingen redusert elavgift slik som annen kraftkrevende industri i Norge har.

Det er usikre estimater for fremtidig strømforbruk i datasentre i Norge. I følge en rapport av Norsk Datasenterindustri, hadde datasenterbransjen per desember 2023 en installert kapasitet på 501 MW. Av dette ble omtrent 150MW ble utnyttet, tilsvarende omtrent 1% av Norges kraftproduksjon. Ifølge en prognose fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) forventes denne utnyttelsen å øke til 1,9% i 2028 og 5% innen 2050.

Til sammenligning vil tradisjonell kraftkrevende industri stå for 30% av nasjonal kraftproduksjon i 2050, opp fra 27% i dag.
Det er søkt om ytterligere 1555MW kapasitet fra ulike datasenteraktører i Norge, og det er en tydelig indikasjon på en sterk fremtidig vekst. Samtidig er det vanskelig å spå eksakt hvor raskt og hvor stor veksten i strømforbruket blir. Der er viktig å påpeke at datasentre i Norge er blant de mest energieffektive i verden, og kan dermed levere digitale tjenester med et mye lavere strømforbruk enn resten av Europa.

Dette er kanskje et av de vanligste spørsmålene vi får når vi ønsker å etablere et datasenter. Alle datasentre må forholde seg til støykravene i områdene de er etablert i. Det som kan være kilde til støy fra et datasenter i drift er lyd fra kjøleløsningen (vifter) og ved testing eller bruk av nødstrømsaggregater. Det sistnevnte gjøres eksempelvis en gang i måneden.

Hvis et datasenter benytter en kjøleløsning med for eksempel vann fra en fjord, vil man ikke trenge vifter og dermed eliminere denne lydkilden helt.

Avhengig av myndighetskrav og området man befinner seg i må datasenteret gjøre støyskjermende tiltak for ikke å sjenere naboer. Mange av mediesakene som har omhandlet støy og datasentre er egentlig relatert til kryptodatasentre og ikke datasentre i tradisjonell forstand.

Kryptofabrikker holder gjerne hus i enkle bygg eller containere med tynne vegger, store kjølevifter og liten støyskjerming. I forbindelse med byggingen av et nytt datasenter vil det periodevis være noe støy knyttet til trafikk og anleggsarbeid. Også her må man forholde seg til myndighetenes krav og restriksjoner.

Green Mountain er underlagt Sikkerhetsloven da vår virksomhet blir regnet som en sentral del av den nasjonale digitale infrastrukturen. Dette betyr at selskapet kan anmode om sikkerhetsklarering for eget personell, motta rådgivning og sikkerhetsveilledning fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom), samt motta graderte trussel- og risikovurderinger der det er aktuelt.

Selskapet er også underlagt tilsyn etter sikkerhetsloven. Dette bidrar til å beskytte samfunnskritiske kunder i selskapets datasentre og dermed også verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser

En del selskaper ønsker ikke å offentliggjøre hvilke datasenteroperatører de er kunder av og hvor de har sine data lagret. Dette er hovedsakelig av sikkerhetshensyn.

Slike kunder har gjerne både samfunns- og bedriftskritiske data og tjenester som de ikke ønsker å eksponere for unødig risiko. Hvis man snur litt på det så er det kanskje tryggest at lokasjonen hvor dine barns helsejournaler, bankers betalingstjenester eller bedrifters patentinfo er oppbevart ikke er offentlig kjent. Mange datasenteroperatører er derfor bundet av en konfidensialitetsavtale med sine kunder.

Generelt sett pleier ikke bedrifter i Norge å operere med åpne kundelister, så dette er heller ikke uvanlig. Det betyr ikke at de anonyme kundene driver med ulovligheter eller tjenester som ikke tåler dagens lys. Både datasenteroperatørene og kundene er underlagt norsk lov.

Når vi snakker om datasentersikkerhet er det viktig at vi skiller mellom to former for sikkerhet – fysisk sikkerhet og cybersikkerhet. En datasenteroperatør som Green Mountain har ansvaret for den fysiske sikkerheten til anlegget, mens kundene selv har ansvaret for den digitale sikkerheten (cyber security) til egne data. Det er kundene selv som eier og drifter serverne i datarommet og de data det inneholder.

Datasenteroperatøren har altså ingen tilgang til dataene og systemene som befinner seg på disse serverne. De ansatte hos en datasenteroperatør har normalt heller ikke fri tilgang til kundenes datarom. All tilgang skal godkjennes av kunde, adgang overvåkes og loggføres.

Datasenteroperatøren ivaretar den fysiske sikkerheten til datasenteret gjennom tiltak som videoovevåking, døgnkontinuerlig sikkerhetspersonell, elektronisk adgangskontroll med adgangskort og biometri, fysiske barrierer m.m.

En datasenteroperatør er avhengig av produkter og tjenester fra en rekke leverandører både i designfasen, byggefasen og driftsfasen.

• I den første fasen kan det dreie seg om tjenester fra rådgivende ingeniører, arkitekter, regulanter og advokater.
• I byggefasen må et bredt spekter av leverandører levere både tjenester innen grunnarbeid, konstruksjon, prosjektledelse osv. Og ikke minst en rekke leveranser av teknisk infrastruktur og byggmateriell.
• I driftsfasen er det behov for sikkerhets- og renholdstjenester så vel som produkter og tjenester relatert til vedlikehold, oppgraderinger og ikke minst alle de små og store innkjøpene en organsiasjon trenger i sin daglige drift.

Som et eksempel, er Green Mountain avhengig av over 600 ulike leverandører for å drifte og vedlikeholde datasenteret på Rennesøy. Dette inkluderer alt fra matleverandører og elektrofirmaer til dykkere og fjellsikringseksperter. Green Mountain har en policy om å bruke lokale leverandører så langt det er mulig.

All denne aktiviteten skaper positive økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Et datasenter kan sammenlignes med høyteknologisk prosessindustri og handler om kritisk infrastruktur. Da må vi ha døgnbemanning på både teknikere og sikkerhet. Det er innen tekniker-kategorien du finner majoriteten av de ansatte. I tillegg er det en rekke ulike roller som vil ha sin faste arbeidsplass her. Alt fra ingeniører, prosjektledere og HMS-rådgivere til støttefunksjoner innen økonomi, HR, marked og ledelse.

Les mer om dette her. 

Datasenterindustrien i Norge mottar ingen offentlige datasenter subsidier. De har heller ikke lenger redusert elavgift slik som annen kraftkrevende industri. Den reduserte elavgiften ble besluttet fjernet i 2022. Datasenterbransjen står derfor på egne bein når den konkurrerer i et internasjonalt marked.

Kunder i et datasenter spenner vidt i både størrelse og type bransje. De aller fleste organisasjoner har data og digitale tjenester som skal lagres og prosesseres. Mange mindre organisasjoner benytter seg derfor at skytjenester for sine data og applikasjoner. Da er det disse skyleverandørene som enten drifter sine egne datasentre, typiske hyperscaler datasentre, eller er kunde hos en colocation datasenteroperatør. Andre direkte kunder hos colocation datasentre er eksempelvis bedrifter innen bank/finans, kommuner og offentlige aktører, kommersielle selskaper innen en rekke bransjen m.fl.

Man kan bygge datasentre mange steder omkring i verden men felles for alle lokasjonene er at tre kriterier må oppfylles:

1) Tilgang på strøm

2) Egnet landområde med hensiktsmessig beliggenhet i forhold til brukerne

3) Tilstrekkelig kommunikasjonslinjer.

I tillegg vil faktorer som sikkerhet, tilgang på kompetent arbeidskraft og transportinfrastruktur være avgjørende. Samtidig er det slik at noen steder i verden er bedre egent enn andre. Fra et bærekraftperspektiv er det for eksempel veldig gunstig å etablere datasentre i Norge hvor man kan benytte fornybar vannkraft og hvor et kjølig klima gjør at man trenger mindre strøm til å kjøle serverne.

Les gjerne mer om hvor man kan bygge datasentre i denne artikkelen fra Norsk Datasenterindustri.

Noen vil hevde at det mest miljøvennlige/bærekraftige datasenteret er det som ikke blir bygget. For det er unektelig slik at de er store bygg som bruker mye strøm. Dette har en kostnad både i forhold til miljø og klima. Samtidig står verden ovenfor store utfordringer i forhold til å gjennomføre det «Grønne Skiftet«. Det klarer vi ikke uten økt digitalisering. Og det er jo nettopp innen digitalisering at datasentrene er bærebjelken for utvikling. Når vi snakker om bærekratige eller  miljøvennlige datasentre snakker vi egentlig om de som har det laveste fotavtrykket både med tanke på klima og miljø. De viktigste faktorene i den sammenheng er følgende: Hva slags type energi datasenteret benytter, hvor energieffektive de er og hva slags inngrep i naturen etableringen forårsaker. I Norge har vi gode forutsetninger for å levere noen av de mest bærekraftige datasentrene i verden.

Det finnes flere typer datasentre og de varierer i størrelse og omfang. NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) kategoriserer dem i to klasser: Virksomhetsinterne og kommersielle datasentre. Den sistenevnte klassen kan igjen kategoriseres i colocation, hyperscale og edge. Eksempelvis tilhører Green Mountain kategorien «Colocation» hvor man leier ut plass i datasentre til mange ulike kunder. Et hyperscale annlegg er store datasentre som er designet for, og eid av, virksomheter med ekstreme krav til skalerbare og robuste tjenester. (Eksempelvis skyleverandører som AWS, Microsoft, Google har egne hyperscale datasentre.) Edge datasentre er mindre, desentraliserte enheter som er etablert med tanke lokal prosessering, lagring, latens og sikkerhet.  Du kan lese mer om kategoriene på NSM sine sider.

Et kryptodatasenter, eller kryptofabrikk, er fundamentalt forskjellig fra et vanlig datasenter. Målet med et kryptodatasenter er å utvinne kryptovaluta så effektivt som mulig. Dette krever store mengder energi, men lite av den sikkerheten, kvaliteten og oppetiden som tradisjonelle datasentre leverer. For å holde kostnadene lave har kryptofabrikker få ansatte og enkle bygg. De er for eksempel ofte etablert som containerparker på steder med lav strømpris.

Disse kryptodatasentrene gir få positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor de er etablert. I tillegg har det vært flere mediesaker om støyproblemer fra kryptofabrikker, da bygningene sjelden er designet med tanke på støyskjerming for nærliggende naboer. Regjeringen har tydelig uttrykt et ønske om å stanse kryptomining i Norge og utreder nå en ny lov for å regulere krypto-utvinning. Medlemmene av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri har en felles policy om å avvise kryptoaktører.

Datasenterbransjen i Norge er relativt ny og består av en håndfull middels- til store selskaper og en rekke mindre selskaper. Majoriteten er medlemmer av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri (NDI).

De fleste norske aktørene er så kalte colocation datasentre. Et datasenter som tilbyr sine tjenester til flere kunder og samlokaliserer disse. Datasenterindustrien kjennestegnes ved at den er kraftintensiv. En NDI- rapport fra 2023 dokumenterte at datasenterbransjen i Norge hadde en samlet kapasitet på 501 MW og at omtrent 150MW av dette er i bruk. Dette tallet er nok allerede utdatert da bransjen opplever sterk vekst og flere store prosjekter er under utbygging. De største aktørene i bransjen er Green Mountain, Bulk, Stack EMEA, Lefdal Mine og Organge Business. Disse har en rekke ulike kunder som leverer digitale samfunns- og selskapskritiske tjenester fra datasentrene.

Bransjen skaper arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger og tjenestene kan sees på som viktig eksportindustri, da mange av kundene er internasjonale. Medlemmene i NDI tar sterk avstand fra kryptoindustrien og anser ikke den som en del av den seriøse og etablerte datasenterindustrien.

Alle store byggeprosjekter kan potensielt ha negative innvirkninger på naturen. Tap av areal, forstyrrelse av økosystemer og biologisk mangfold, støy– og lysforurensing er eksempler på negative konsekvenser. Samtidig har mange inngrep i naturen blitt gjort for samfunnets beste.  Et eksempel er utbyggingen av vannkraften i Norge. Den la grunnlaget for  norsk industrivekst og velferd men hadde samtidig en kostnad for berørt natur. På den andre side, sett i et globalt perspektiv, har norsk vannkraft et meget lavt fotavtrykk både på klima og miljø sammenliknet med vannkraft i andre land. Dilemmaet er hvordan man skal balansere behovene innen energi, klima og natur, til det beste for samfunnet. For vi kan ikke velge enten eller.

Når et datasenter skal etableres er det derfor viktig å være bevisst på å finne de rette lokasjonene hvor inngrepet i naturen blir minst mulig. Utbyggerne må stille seg spørsmål naturinngrep fra datasentre: Kan man bygge i etablerte industrifelt fremfor i naturområder?  Er det allerede infrastruktur som veier, vann/kloakk osv. etablert på lokasjonen? Hva slags byggematerialer bruker man? Hvordan håndteres avfall fra byggeplassen og trafikk i byggeperioden?

Et ansvar hviler også på politikere og reguleringsmyndighetene i kommunene rundt om i landet. Det er de som bestemmer hvilke områder som skal tilgjengeliggjøres for næring, industri, bolig osv. og hvilke som skal skjermes. De må vurdere samfunnsnytten opp mot natur/klima og stille krav til utbyggere i forhold til å redusere både miljø- og klimapåvirkningen. Reguleringsplanene som blir vedtatt baseres seg på demokratiske prosesser og innbyggermedvirkning samt kunnskapsgrunnlag utarbeidet av faginstanser. Resultatene av slike prosesser må alle datasenterutbyggere må forholde seg til.

Et biprodukt av datasenterdrift er overskuddsvarme. Denne datasenter overskuddsvarmen representerer energi som potensielt kan gjenbrukes og dermed erstatte annet strømforbruk. Det er flere bruksmåter som kan være aktuelle. For eksempel kan man bruke varmen i fjernvarmeanlegg, drivhus, oppdrettsanlegg, biogassanlegg osv. En utfordring er at overskuddsvarmen fra datasentrene har relativt lav temperatur (24-25 grader). Den er derfor ikke er egnet for alle typer formål uten at man evt. må bruke varmepumpeteknologi for å heve temperaturen. Mange av de norske aktørene i bransjen er nå i gang med prosjekter for å kunne nyttiggjøre denne ressursen og finne de beste løsningene. Det er også forventet at det vil komme nye krav og reguleringer knyttet til gjenbruk av datasenter overskuddsvarme.

Bransjen er preget av sterk datasentervekst. En vekst som drives av digitaliseringen av samfunnet og økt bruk og utvikling av kunstig intelligens. I følge en rapport laget av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri, er det estimert 20-30 milliarder kroner i årlig investeringer i tiden framover. Dette sammen med en årlig inntektsvekst på rundt 10% frem til 2030. Globalt sett regner man med at datasentermarkedet vil tre-doble seg frem om 2030.

Det skjer mye spennende i bransjen og det er derfor vanskelig å spå nøyaktig hvordan det vil utvikle seg i Norge og i hvilket tempo. Aktørene i Norge er uansett godt rustet til å ta del i denne datasenterveksten pga. vårt sterke verdiforslag. (Fornybar kraft, lavere strømpris enn resten av Europa, høy-kompetente arbeidstakere, kjølig klima som gir bedre energieffektivitet osv.) Dette forutsetter stabile rammebetingelser for etablering av datasentre.

Nei. Azrieli Group Ltd. har ingen eiendeler eller eiendom i okkuperte territorier slik det enkelte steder hevdes, blant annet gjennom et påstått eierskap i selskapet Sonol. Azrieli er et børsnotert selskap (på børsen i Tel Aviv) og legger inn offentlige rapporter regelmessig. Som en del av sine offentlige registreringer rapporterte Azrieli tidlig i 2016 salget av sine eierandeler i Sonol. Transaksjonen med salg av alle eierandelene ble fullført i juli 2016.

Green Mountain’s eier er Azrieli Group. Frem til 2021 var Green Mountain eid at det familie-eidet konsernet Smedvig. Deretter ble Green Mountain i sin helhet solgt til Azrieli Group. Dette er et stort eiendomsselskap som opererer innen kontorbygg, kjøpesentre, eldreboliger, hoteller med mer. Selskapet er notert på børsen i Tel Aviv og styreleder er Danna Azrieli, datter til den avdøde grunnleggeren David Azrieli.

Green Mountain er et norsk selskap som designer, bygger og drifter datasentre i Norge og Storbritannia. Siden starten i 2013, har selskapet etablert fire datasenteranlegg i Norge. (Rennesøy, Rjukan, Enebakk, Hamar) I tillegg har de etablert seg i London gjennom oppkjøpet av et eksisterende datasenter samt at de samarbeider med det tyske kraftselskapet KMW om å bygge et nytt datasenter i Frankfurt regionen. Green Mountain er en av de største datasenteroperatørene i Norden, og opplever sterk vekst. Blant kundene er store internasjonale selskaper innen Cloud, Bank/Finans, HPC, Bilprodusenter og mer.