I 2021 ble Bjørn Rønning bedt om å etablere en bransjeforening for datasenterindustrien i Norge. Den ble etablert høsten samme året, og hadde 7 medlemmer. Nå, 3 år senere, har foreningen vokst seg til 70 medlemmer, og for bransjen er den en viktig stemme inn mot politikere og myndigheter.
Rønning har gjennom karrieren sin bidratt til bygging av kritiske sjøkabler som er med på å gjøre Norge til en attraktiv lokasjon for datasentre.
Hva er et datasenter?
Hva er et datasenter? Enkelt sagt er et datasenter en fysisk bygning eller et rom hvor mange datamaskiner er samlet for å prosessere og lagre store mengder data. Når folk snakker om at de lagrer noe i «skyen» er det faktisk datasentre de snakker om. Den gjennomsnittlige nordmann bruker tjenester fra ca. 40 ulike datasentre hver dag. Les mer om hvorfor vi trenger dem her.
Se gjerne Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin definisjon for en litt mer teknisk forklaring her.
Hvordan er datasenterbransjen i Norge?
Datasenterbransjen i Norge er relativt ny og består av en håndfull middels- til store selskaper og en rekke mindre selskaper. Majoriteten er medlemmer av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri (NDI).
De fleste norske aktørene er så kalte colocation datasentre. Et datasenter som tilbyr sine tjenester til flere kunder og samlokaliserer disse. Datasenterindustrien kjennestegnes ved at den er kraftintensiv. En NDI- rapport fra 2023 dokumenterte at datasenterbransjen i Norge hadde en samlet kapasitet på 501 MW og at omtrent 150MW av dette er i bruk. Dette tallet er nok allerede utdatert da bransjen opplever sterk vekst og flere store prosjekter er under utbygging. De største aktørene i bransjen er Green Mountain, Bulk, Stack EMEA, Lefdal Mine og Organge Business. Disse har en rekke ulike kunder som leverer digitale samfunns- og selskapskritiske tjenester fra datasentrene.
Bransjen skaper arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger og tjenestene kan sees på som viktig eksportindustri, da mange av kundene er internasjonale. Medlemmene i NDI tar sterk avstand fra kryptoindustrien og anser ikke den som en del av den seriøse og etablerte datasenterindustrien.
Hvor mye vil datasenterbransjen vokse i Norge?
Bransjen er preget av sterk datasentervekst. En vekst som drives av digitaliseringen av samfunnet og økt bruk og utvikling av kunstig intelligens. I følge en rapport laget av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri, er det estimert 20-30 milliarder kroner i årlig investeringer i tiden framover. Dette sammen med en årlig inntektsvekst på rundt 10% frem til 2030. Globalt sett regner man med at datasentermarkedet vil tre-doble seg frem om 2030.
Det skjer mye spennende i bransjen og det er derfor vanskelig å spå nøyaktig hvordan det vil utvikle seg i Norge og i hvilket tempo. Aktørene i Norge er uansett godt rustet til å ta del i denne datasenterveksten pga. vårt sterke verdiforslag. (Fornybar kraft, lavere strømpris enn resten av Europa, høy-kompetente arbeidstakere, kjølig klima som gir bedre energieffektivitet osv.) Dette forutsetter stabile rammebetingelser for etablering av datasentre.
Norges posisjon innen datasenterindustrien
Norge er en optimal lokasjon for datasentre på grunn av tilgangen til fornybar energi og det kalde klimaet. – Norge er godt posisjonert når det gjelder miljøkrav, og det har stor betydning for finansiering og investeringer. De fleste aktuelle kundene hos datasentre fremhever grønn energi og bærekraft som en stor konkurransefordel, forklarer Rønning.
De siste tiårene har Norge også bygd opp en solid infrastruktur som sikrer god konnektivitet til resten av verden, ikke i form av avstand, men i form av millisekunder. – Sjøkablene som knytter Norge til resten av Europa og USA gjør avstanden liten, sier Rønning.
Dette kartet viser hvor lang tid det tar å sende data fra Norge og ut i Europa.
Rønning mener Norges gode posisjon innen datasenterindustrien skjøt i været etter pandemien i 2020. – Da så vi hvor avhengig vi var av videre digitalisering, og hvor mye lettere hverdagen vår ble. Behovet økte, og her i Norge var det kapasitet i tillegg til at vi er konkurransedyktige, sier han.
Google har nå begynt å bygge et datasenter i Skien med en kapasitet på 860MW. Green Mountain bygger datasenter for TikTok som snart vil stå ferdig med 90 MW, potensielt 150MW hvis kunden velger å utvide. Verden ser mot Norge.
Bjørn Rønning er ofte ute og snakker med folk om datasenterbransjen i Norge.
Krypto ødelegger omdømmet til bransjen
Rønning uttrykker stor skepsis til kryptosentere. – Kryptosentere er veldig ødeleggende for datasenterindustriens omdømme, og vi tar avstand fra det. I tillegg er jo myndighetene tydelig på at kryptodrift ikke er ønskelig i Norge, sier han. I mai ble det offentlig at et flertall på Stortinget ønsker å utrede forbud mot kryptoutvinning.
Hva er et kryptodatasenter?
Et kryptodatasenter, eller kryptofabrikk, er fundamentalt forskjellig fra et vanlig datasenter. Målet med et kryptodatasenter er å utvinne kryptovaluta så effektivt som mulig. Dette krever store mengder energi, men lite av den sikkerheten, kvaliteten og oppetiden som tradisjonelle datasentre leverer. For å holde kostnadene lave har kryptofabrikker få ansatte og enkle bygg. De er for eksempel ofte etablert som containerparker på steder med lav strømpris.
Disse kryptodatasentrene gir få positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor de er etablert. I tillegg har det vært flere mediesaker om støyproblemer fra kryptofabrikker, da bygningene sjelden er designet med tanke på støyskjerming for nærliggende naboer. Regjeringen har tydelig uttrykt et ønske om å stanse kryptomining i Norge og utreder nå en ny lov for å regulere krypto-utvinning. Medlemmene av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri har en felles policy om å avvise kryptoaktører.
I stortingsmøtet der dette tema ble tatt opp, refererte Digitaliserings- og Forvaltningsminister Karianne Tung til nettopp Bjørn Rønning og uttrykte sterk enighet i hans uttalelse: «Utvinning av kryptovalutta er ikke en del av den seriøse datasenterindustrien og bidrar med svært begrenset samfunnsnytte.»
Videre mente Tung at det ikke er riktig å bruke felles kraft og felles ressurser på kryptoutvinning. Flertallet på Stortinget som ønsker å utrede et forbud mot kryptoutvinning argumenterer med at kryptosentere ikke gir vesentlig verdiskaping til samfunnet rundt.
Les hvorfor politikerne ønsker å forby kryptoutvinning.
Bjørns prognoser
Bjørn Rønning ser lyst på framtida. – Jeg er sikker på at bransjen vil opprettholde en sunn vekst, og jeg håper og tror folk blir litt mer opplyste om hva denne bransjen egentlig er, sier han.
Videre forutser han noe motgang og negativitet, men har tro på på jobbe med folkeopplysning, og være åpen og ærlig. – Norge har en god posisjon som datasenterlokasjon, og vi skal fortsette å vise at vi driver en god og lønnsom virksomhet, og at vi forholder oss til lover og regler. Det skal det ikke være noen tvil om, sier Rønning.
Avslutningsvis krysser han fingrene for hurtig utbygging av strømnettet i Norge, som er avgjørende for å sørge for god vekst.
