I et industriområde på Rjukan ligger to hjørnesteinsbedrifter bare 800 meter fra hverandre. Den ene er et datasenter. Den andre er verdens største landbaserte ørreoppdrettsanlegg. Nå har Green Mountain og Hima Seafood inngått et tverrindustrielt samarbeid som gjør at overskuddsvarme fra datasenteret kan støtte fiskeproduksjonen i anlegget ved siden av.
Partnerskapet kobler to industrier som ved første øyekast har lite til felles. Men i praksis er begge avhengige av stabile operasjoner, langsiktig planlegging og effektiv ressursbruk. Ved å dele infrastruktur og energiflyter forbedrer selskapene nå både sitt miljøavtrykk og driftssikkerhet.
Et samarbeid som har modnet over tid
Green Mountain har vært etablert på Rjukan siden 2014 og har lenge utforsket hvordan overskuddsvarme fra datasenterdriften kan brukes produktivt. Da Hima Seafood begynte å utvikle sitt landbaserte akvakulturanlegg i samme industriområde, ble muligheten for samarbeid tydelig.
Selv om Hima Seafoods anlegg har vært i drift i mindre enn ett år, har planene for samarbeidet mellom de to selskapene eksistert lenge. Infrastruktur ble forberedt tidlig i prosjektet, inkludert nedgravde rørledninger installert på tvers av industriområdet for å koble de to anleggene sammen.
I dag sendes varmt vann fra Green Mountains kjøleprosesser direkte til Hima Seafood. Varmen bidrar til mer stabile og energieffektive vanntemperaturer i fiskeproduksjonen, noe som reduserer behovet for ytterligere strømforbruk.
– Vi bruker hverandres biprodukter på en måte som styrker begge virksomhetene, sier Torkild Follaug, bærekraftsdirektør i Green Mountain.
Hva bruker datasentre overskuddsvarmen til?
Et biprodukt av datasenterdrift er overskuddsvarme. Denne datasenter overskuddsvarmen representerer energi som potensielt kan gjenbrukes og dermed erstatte annet strømforbruk. Det er flere bruksmåter som kan være aktuelle. For eksempel kan man bruke varmen i fjernvarmeanlegg, drivhus, oppdrettsanlegg, biogassanlegg osv. En utfordring er at overskuddsvarmen fra datasentrene har relativt lav temperatur (24-25 grader). Den er derfor ikke er egnet for alle typer formål uten at man evt. må bruke varmepumpeteknologi for å heve temperaturen. Mange av de norske aktørene i bransjen er nå i gang med prosjekter for å kunne nyttiggjøre denne ressursen og finne de beste løsningene. Det er også forventet at det vil komme nye krav og reguleringer knyttet til gjenbruk av datasenter overskuddsvarme.
Er datasentre miljøvennlige/bærekraftige?
Noen vil hevde at det mest miljøvennlige/bærekraftige datasenteret er det som ikke blir bygget. For det er unektelig slik at de er store bygg som bruker mye strøm. Dette har en kostnad både i forhold til miljø og klima. Samtidig står verden ovenfor store utfordringer i forhold til å gjennomføre det «Grønne Skiftet«. Det klarer vi ikke uten økt digitalisering. Og det er jo nettopp innen digitalisering at datasentrene er bærebjelken for utvikling. Når vi snakker om bærekratige eller miljøvennlige datasentre snakker vi egentlig om de som har det laveste fotavtrykket både med tanke på klima og miljø. De viktigste faktorene i den sammenheng er følgende: Hva slags type energi datasenteret benytter, hvor energieffektive de er og hva slags inngrep i naturen etableringen forårsaker. I Norge har vi gode forutsetninger for å levere noen av de mest bærekraftige datasentrene i verden.
Hva slags ringvirkninger skaper et datasenter?
En nyetablering av et datasenter, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer, både i utbyggings- og driftsfasen til senteret.
I første omgang vil eieren av datasentret etterspørre varer og tjenester fra flere leverandører. Disse leverandørene vil deretter etterspørre varer og tjenester fra sine underleverandører.
Således vil de første investeringene resultere i økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting både for de direkte leverandørene (dette kaller vi «direkte effekter») og deres underleverandører (effektene oppover i verdikjeden som vi kaller «indirekte effekter»).
Summen av de direkte og indirekte effektene er det vi refererer til som ringvirkningseffekter. I tillegg skaper en slik etablering både direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Både gjennom de som jobber ved datasenteret og gjennom sysselsetting hos leverandørene til datasenteret og leverandørenes underleverandører.
Konsumeffektene, også kjent som induserte effekter, refererer til sysselsetting og verdiskaping som følger av forbruket til de direkte og indirekte ansatte.
Katalytiske effekter, som ikke alltid er kvantifiserbare, inkluderer læringseffekter, innovasjonseffekter og klyngeeffekter. Det er laget flere slike ringvirkningsrapporter i Norge som tar for seg datasenterbransjen generelt. Green Mountain har også fått utarbeidet slike rapporter for noen av sine egne datasentre:
Rapport om datasenteret på Rjukan
Rapport om datasenteret på Rennesøy
Rapport om datasenteret på Enebakk
Finnes det noen rapporter som viser ringvirkningene av et datasenter?
Det er laget flere datasenter ringvirkningsrapporter som omhandler etableringer i datasenterbransjen.
Her er ringvirkningsrapportene som omhandler Green Mountain sine datasentre:
- TEL-Rjukan – Ringvirkningsrapport
- SVG-Rennesøy – Ringvirkningsrapport
- OSL-Enebakk – Ringvirkningsrapport
- Et sammendrag av de tre overnevnte rapportene
- OSL-Hamar – Milepælsrapport som tar for seg byggefasen
Andre rapporter som kan være interessante:
- Datasentre i Norge – Ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle etableringer – En rapport av Implement Consulting Group på oppdrag fra norske myndigheter
- Economic Impact Analysis of new data center in Hamar – En rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra IKT Norge
- Datasenterindustrien i Norge 2023-2024 – En rapport utarbeidet av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri
- Data center in Skien – Economic Impact Analysis – En rapport om ringvirkninger av Googles etablering av datasenter i Skien, produsert av Deloitte Consulting
- Google’s European hyperscale data centres and infrastructure ecosystem – En rapport om ringvirkninger av Googles etablering av datasenter i Frederica, Danmark, produsert av Copenhagen Economics
I tillegg kan følgende rapporter også være interessante:
- Et døgn uten internett – datasentrenes funksjon i vårt digitale samfunn – Scenariorapport utarbeidet av inFuture på oppdrag fra Abelia, Skien kommune og Norsk Datasenterindustri
- Etablering av datasentre – En veiledning fra Kommunal og distriktsdepartementet
Slik fungerer systemet i praksis
Prosjektet er utformet som et lukket energisystem. Overskuddsvarme generert i datasenteret overføres via vannrør til Hima Seafood, hvor den bidrar til stabil vanntemperatur i produksjonstankene. Etter at varmen er utnyttet, returneres det avkjølte vannet til datasenteret og brukes videre i kjøleprosesser.
– Med varmegjenvinning kan den samme energien brukes to ganger. Først til å skape verdi i vår virksomhet, og deretter igjen til å skape verdi hos Hima. Dette forbedrer den totale energiutnyttelsen og reduserer behovet for ekstra strømforbruk, forklarer Follaug.
En vinn-vinn for bærekraft og drift
Tilgang på stabil lavutslippsvarme gir både miljømessige og kommersielle fordeler for Hima Seafood.
– Spillvarme er bare spillvarme hvis den går til spille, sier Annar Bøhn, administrerende direktør i Hima Seafood. – Ved å bruke overskuddsvarme fra Green Mountain reduserer vi energiforbruket vårt, reduserer miljøavtrykket og styrker robustheten i driften samtidig. Dette er en ekte vinn–vinn løsning, sier Bøhn.
Hima Seafood ble etablert for tre år siden og er nå i en vekstfase. Anlegget på Rjukan sysselsetter 55 årsverk og skalerer mot et produksjonsmål på 8000 tonn ørret per år. Byggearbeidet ble ferdigstilt i sommer, og anlegget er nå inne i sitt første fulle driftsår. Fisken har vært på markedet siden august.
– Alt lå allerede til rette for dette samarbeidet, både teknisk og kulturelt. Det var et enkelt partnerskap å gå inn i, sier Bøhn. – Det påvirker også hvordan vi tenker om fremtidige Hima-anlegg. Dette kan bli en modell for hvordan vi bygger fremover, fortsetter han.
Bygger fremtidens industri på Rjukan
Rjukan har en sterk industrihistorie, og samarbeidet mellom Green Mountain og Hima Seafood representerer en videreføring av denne arven. Det viser hvordan eksisterende industriområder kan spille en viktig rolle i utviklingen av nye, bærekraftige løsninger.
Begge selskapene er også en del av Sirkulære Rjukan, et regionalt initiativ som kobler virksomheter gjennom delte ressurser og sirkulære løsninger, og som styrker Rjukans posisjon som et knutepunkt for bærekraftig industriutvikling.
Prosjektet demonstrerer hvordan datasentre kan bidra aktivt til bærekraftig industriutvikling – ikke bare som energiforbrukere, men som partnere i lokale energisystemer.
– Vi håper erfaringene våre kan inspirere lignende samarbeid på tvers av sektorer, både i Norge og internasjonalt, sier Follaug.
