Du vet når man sier «verden har blitt så liten»! Digitaliseringen har ført oss nærmere hverandre. Folk i Australia er bare noen millisekunder unna, og det samme gjelder all informasjon man kan finne på internett. Dette er takket være datasentre. Du, jeg og hele samfunnet bruker datasentre hver eneste dag, og de spiller en kritisk rolle i samfunnet vårt.
Ifølge en rapport fra Abelia, benytter vi nordmenn tjenester fra et datasenter i gjennomsnitt 40 ganger hver eneste dag. Uten datasentre ville den digitale utviklingen, ha stoppet opp for lenge siden.
Hva er et datasenter?
Et datasenter er en fysisk bygning eller et rom hvor mange datamaskiner er samlet for å prosessere og lagre store mengder data. Når vi bruker nettbank, strømmer en serie, sender en e-post, bruker offentlige digitale tjenester eller lagrer noe i «skyen», skjer mye av databehandlingen i ett eller flere datasentre.
Et datasenter inneholder mer enn bare servere. Det har også systemer for strømforsyning, kjøling, internettilkobling og fysisk sikkerhet. Disse systemene skal sørge for at digitale tjenester er tilgjengelige og fungerer stabilt.
«Skyen» er altså ikke et usynlig sted. Den består av fysiske servere som står i datasentre.
Se gjerne Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin definisjon for en litt mer teknisk forklaring her.
Hvorfor trenger vi datasentre?
Vi trenger datasentre fordi nesten alle digitale tjenester er avhengig av dem. Når vi bruker nettbank, sender e-post, lagrer bilder i skyen, strømmer en film eller leverer inn skattemeldingen vår, blir informasjon lagret, behandlet eller overført via servere i datasentre.
Datasentre er også viktige for tjenester samfunnet må kunne stole på, blant annet innen helse, finans, kommunikasjon og offentlig forvaltning. Sammen med mobil- og bredbåndsnettene utgjør de en del av Norges digitale grunnmur. Scenariorapporten «Et døgn uten internett» fra Abelia illustrerer hvordan blant annet betalingsløsninger, kommunikasjon og offentlige tjenester kan bli utilgengelige dersom den digitale infrastrukturen svikter.
Regjeringen oppgir at hver av oss er innom tjenester fra minst 40 datasentre i løpet av en vanlig dag på nett. Behovet for sikker og stabil datasenterkapasitet øker etterhvert som samfunnet blir mer digitalt og tar i brukt mer datakrevende teknologi, blant annet kunstig intelligens. Her kan du lese regjeringens datasenterstrategi.
Hva slags ringvirkninger skaper et datasenter?
En nyetablering av et datasenter, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer, både i utbyggings- og driftsfasen til senteret.
I første omgang vil eieren av datasentret etterspørre varer og tjenester fra flere leverandører. Disse leverandørene vil deretter etterspørre varer og tjenester fra sine underleverandører.
Således vil de første investeringene resultere i økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting både for de direkte leverandørene (dette kaller vi «direkte effekter») og deres underleverandører (effektene oppover i verdikjeden som vi kaller «indirekte effekter»).
Summen av de direkte og indirekte effektene er det vi refererer til som ringvirkningseffekter. I tillegg skaper en slik etablering både direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Både gjennom de som jobber ved datasenteret og gjennom sysselsetting hos leverandørene til datasenteret og leverandørenes underleverandører.
Konsumeffektene, også kjent som induserte effekter, refererer til sysselsetting og verdiskaping som følger av forbruket til de direkte og indirekte ansatte.
Katalytiske effekter, som ikke alltid er kvantifiserbare, inkluderer læringseffekter, innovasjonseffekter og klyngeeffekter. Det er laget flere slike ringvirkningsrapporter i Norge som tar for seg datasenterbransjen generelt. Green Mountain har også fått utarbeidet slike rapporter for noen av sine egne datasentre:
Rapport om datasenteret på Rjukan
Rapport om datasenteret på Rennesøy
Rapport om datasenteret på Enebakk
Sammendrag av SVG-Rennesøy, TEL-Rjukan og OSL-Enebakk
Hvilke typer ansatte finnes det i et datasenter?
Et datasenter kan sammenlignes med høyteknologisk prosessindustri og handler om kritisk infrastruktur. Da må vi ha døgnbemanning på både teknikere og sikkerhet. Det er innen tekniker-kategorien du finner majoriteten av de ansatte. I tillegg er det en rekke ulike roller som vil ha sin faste arbeidsplass her. Alt fra ingeniører, prosjektledere og HMS-rådgivere til støttefunksjoner innen økonomi, HR, marked og ledelse.
Hvor mange arbeidsplasser genererer et datasenter?
Hvor mange arbeidsplasser et datasenter skaper, varierer med størrelsen på anlegget, driftsmodellen og hvor mye av kapasiteten som er tatt i bruk. Arbeidsplassene finnes heller ikke bare hos datasenteroperatøren. Ansatte hos kundene og fast innleid personell innen blant annet sikkerhet, renhold, teknisk drift og vedlikehold kan også ha datasenteret som sin faste arbeidsplass.
En nasjonal analyse fra Menon Economics anslår at rundt 1300 årsverk hadde sin faste arbeidsplass ved norske datasentre i 2025. Av disse var rundt 600 ansatte hos operatørene, mens resten besto av innelid personell og kundenes ansatte. Når areidsplasser hos leverandører og underleverandører tas med, understøttet driften rundt 1800 årsverk i Norge.
Antall arbeidsplasser per MW faller vanligvis når datasenteret blir større. Menon Economics anslår rundt 4,4 årsverk per MW på små datasentre, 2,9 ved mellomstore datasentre og 1,5 ved store datasentre på minst 100 MW. Til sammenligning ligger metallindustrien på rundt 3,4 årsverk per MW. Store datasentre har dermed færre arbeidsplasser per MW enn metallindustrien, mens mindre datasentre kan ligge høyere.
Green Mountains datasentre illustrerer variasjonene. På Rjukan har 77 personer datasenteret som sin faste arbeidsplass. På Rennesøy er tallet 80 personer, i tillegg til 37 årsverk ved administrasjonskontoret i Stavanger. Ved det planlagte datasenteret på Undheim er det estimert rundt 100 årsverk ved full drift og rundt 135 årsverk når indisrekte effekter hos leverandører tas med.
Et datasenter skaper også betydelig aktivitet under utbygging og gjennom løpende innkjøp, vedlikehold og oppgraderinger. På Undheim, hvor vi for øyeblikket bygger et datasenter, er det estimert at hele utbyggingen vil understøtte rundt 4700 årsverk i Norge. Ved datasenteret i Enebakk har utbyggingen og drift samlet understøttet nesten 1300 årsverk i perioden 2018-2024. Slike årsverk er ringvirkningseffekter over tid og må ikke forveksles med antallet faste arbeidsplasser ved datasenteret.
Kritisk, digital infrastruktur
Norge er et digitalisert samfunn, og internett er en fullintegrert del av våre alles liv hver eneste dag. Derfor blir datasentre regnet som kritisk, digital infrastruktur.
Rapporten fra Abelia heter «et døgn uten internett», og de har lagd et scenario på hvordan dette kan utspille seg.
- Medisinsk utstyr vil ikke fungere, og helsepersonell kommer ikke til å ha tilgang til pasienters journaler.
- Nødnettet kommer til å være nede.
- Mangel på kommunikasjon – trygghetsalarmer, boligalarmer og kommunikasjon via apper vil ikke fungere.
- Trafikkaos – trafikklys vil blinke gult og digitale skilter vil kun vise feilmeldinger.
- Alle matbutikker vil bli midlertidig stengt da det ikke er mulig å betale for varene.
- Nettavisene virker ikke, og man mister overblikk over hva som foregår i samfunnet rundt seg.
- Tog, t-bane og trikk vil stoppe opp på grunn av signalfeil, og det vil være mye problemer med offentlig transport.
- Vi vil være ute av stand til å utføre arbeidet vårt.
Et døgn uten internett vil også føre til store økonomiske tap for både små og store selskaper. I rapporten til Abelia er det kalkulert at nedetid på datasentre kan koste mellom 137 og 427 USD per minutt, det vil si mellom 1450 og 4500 norske kroner.
Hva er et datasenter?
Ja, du bruker datasentre!
I 2021 opplevde både Amazon og Facebook uplanlagt nedetid, og det er estimert at Amazon tapte 34 millioner dollar i inntekter. Facebook tapte 100 millioner dollar i inntekter. I tillegg påvirket det aksjekursen til begge selskapene.
Rapport fra Abelia
Hva betyr nedetid for deg?
Det vil begrense hverdagen din i stor grad.
Er du student? Uten datasentre får du ikke gjort research, dobbeltsjekket kildene dine, og ikke minst levert inn oppgaven din digitalt.
Er du i arbeidslivet? Uten datasentre får du ikke sendt mailer, deltatt i Teams-møter, og i mange tilfeller ville du vært ute av stand til å utføre jobben din på en god måte.
På fritiden kunne du ikke ha handlet verken på nett eller i butikk siden du ikke hadde fått betalt for varene dine. Du kunne heller ikke scrolle på sosiale medier, streame en film, bestilt deg mat eller gått på kino.
Det er mange som sier at de skal «logge seg av», slutte å bruke sosiale medier og ha mye skjermtid. Men selvom du kanskje begrenser bruken av mobilen, så er vi aldri avkoblet lenger. Alt vi gjør er koblet opp mot internett, og vi er alltid pålogga.
Dette var bare noen få eksempler. Datasentre er ryggraden i vårt digitale samfunn, og hver dag bruker vi dem uten å tenke over det – 40 ganger om dagen!
