Siden 2020 har Green Mountains datasenter, OSL-Enebakk, i Enebakk kommune vært i drift. Nå har Menon Economics analysert de økonomiske ringvirkningene datasenteret har skapt.
Enebakk ligger en liten halvtime utenfor Oslo og har drøyt 11.000 innbyggere. Datasenterets etablering har hatt stor betydning for lokalsamfunnet, både når det gjelder arbeidsplasser og økonomisk vekst.
Høydepunkter fra ringvirkningsrapporten
Arbeidsplasser
Green Mountain sitt datasenter i Ytre Enebakk ble etablert i 2018 og satt i drift i 2020. I 2024 hadde nesten 100 personer OSL-Enebakk som sin faste arbeidsplass, og dette tallet forventes å øke til 130 i løpet av 2025.
Av de som jobber ved datasenteret daglig, er noen direkte ansatt i Green Mountain, mens andre er innleide eller jobber for kunder. Fordelingen er som følger:
- Halvparten er fast ansatte i Green Mountain
- 18 personer er fast innleid arbeidsplass
- 11 personer er ansatte hos kunder
- 23 personer er fast innleide hos kunder
Hvor mange arbeidsplasser genererer et datasenter?
Hvor mange arbeidsplasser et datasenter skaper, varierer med størrelsen på anlegget, driftsmodellen og hvor mye av kapasiteten som er tatt i bruk. Arbeidsplassene finnes heller ikke bare hos datasenteroperatøren. Ansatte hos kundene og fast innleid personell innen blant annet sikkerhet, renhold, teknisk drift og vedlikehold kan også ha datasenteret som sin faste arbeidsplass.
En nasjonal analyse fra Menon Economics anslår at rundt 1300 årsverk hadde sin faste arbeidsplass ved norske datasentre i 2025. Av disse var rundt 600 ansatte hos operatørene, mens resten besto av innelid personell og kundenes ansatte. Når areidsplasser hos leverandører og underleverandører tas med, understøttet driften rundt 1800 årsverk i Norge.
Antall arbeidsplasser per MW faller vanligvis når datasenteret blir større. Menon Economics anslår rundt 4,4 årsverk per MW på små datasentre, 2,9 ved mellomstore datasentre og 1,5 ved store datasentre på minst 100 MW. Til sammenligning ligger metallindustrien på rundt 3,4 årsverk per MW. Store datasentre har dermed færre arbeidsplasser per MW enn metallindustrien, mens mindre datasentre kan ligge høyere.
Green Mountains datasentre illustrerer variasjonene. På Rjukan har 77 personer datasenteret som sin faste arbeidsplass. På Rennesøy er tallet 80 personer, i tillegg til 37 årsverk ved administrasjonskontoret i Stavanger. Ved det planlagte datasenteret på Undheim er det estimert rundt 100 årsverk ved full drift og rundt 135 årsverk når indisrekte effekter hos leverandører tas med.
Et datasenter skaper også betydelig aktivitet under utbygging og gjennom løpende innkjøp, vedlikehold og oppgraderinger. På Undheim, hvor vi for øyeblikket bygger et datasenter, er det estimert at hele utbyggingen vil understøtte rundt 4700 årsverk i Norge. Ved datasenteret i Enebakk har utbyggingen og drift samlet understøttet nesten 1300 årsverk i perioden 2018-2024. Slike årsverk er ringvirkningseffekter over tid og må ikke forveksles med antallet faste arbeidsplasser ved datasenteret.
Hva slags kompetanse må man ha for å jobbe i et datasenter?
Det finnes mange veier inn i datasenterbransjen. Et datasenter trenger både fagarbeidere, ingeniører og folk innen blant annet sikkerhet, prosjektledelse, kundeservice, HMS, økonomi og administrasjon.
Driftsteknikere er en av de største yrkesgruppene. De overvåker anlegget, håndterer alarmer, gjennomfører kontroller og vedlikeholder tekniske systemer som strømforsyning og kjøling. Mange har fagbrev eller erfaring innen elektro, automasjon, kjøleteknikk, dataelektronikk, mekaniske fag, rørfag eller industrimekanikk.En stor andel av stillingene i et datasenter krever yrkesfaglig kompetanse, men det er også behov for ansatte med fagskole-, høgskole- og universitetsutdanning. Hvilken utdanning og erfaring som kreves, avhenger av rollen.
Fordi datasentre skal være tilgjengelige hele døgnet, jobber mange driftsteknikere og sikkerhetsmedarbeidere i skift. Nøyaktighet, sikkerhetsforståelse, samarbeidsevne og interesse for praktisk problemløsing er viktig i mange av rollene. Datasentre trenger samtidig kompetanse innen blant annet ledelse, prosjektgjennomføring, design, service management, HR, økonomi, salg og kommunikasjon.
Du trenger altså ikke nødvendigvis erfaring fra et datasenter for å kunne jobbe i bransjen. Her kan du lese en artikkel om noen av de som jobber i Green Mountains datasentre.
Hva slags ringvirkninger skaper et datasenter?
En nyetablering av et datasenter, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer, både i utbyggings- og driftsfasen til senteret.
I første omgang vil eieren av datasentret etterspørre varer og tjenester fra flere leverandører. Disse leverandørene vil deretter etterspørre varer og tjenester fra sine underleverandører.
Således vil de første investeringene resultere i økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting både for de direkte leverandørene (dette kaller vi «direkte effekter») og deres underleverandører (effektene oppover i verdikjeden som vi kaller «indirekte effekter»).
Summen av de direkte og indirekte effektene er det vi refererer til som ringvirkningseffekter. I tillegg skaper en slik etablering både direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Både gjennom de som jobber ved datasenteret og gjennom sysselsetting hos leverandørene til datasenteret og leverandørenes underleverandører.
Konsumeffektene, også kjent som induserte effekter, refererer til sysselsetting og verdiskaping som følger av forbruket til de direkte og indirekte ansatte.
Katalytiske effekter, som ikke alltid er kvantifiserbare, inkluderer læringseffekter, innovasjonseffekter og klyngeeffekter. Det er laget flere slike ringvirkningsrapporter i Norge som tar for seg datasenterbransjen generelt. Green Mountain har også fått utarbeidet slike rapporter for noen av sine egne datasentre:
Rapport om datasenteret på Rjukan
Rapport om datasenteret på Rennesøy
Rapport om datasenteret på Enebakk
Sammendrag av SVG-Rennesøy, TEL-Rjukan og OSL-Enebakk
Siden etableringen i 2018 har datasenteret understøttet nærmere 1300 årsverk, fordelt på 350 årsverk i driftsfasen og 950 årsverk i utbyggingsfasen.
Verdiskaping i milliardklassen
Datasenteret har bidratt til en verdiskaping på 2,4 milliarder kroner. Verdiskaping refererer til den merverdien en virksomhet skaper, målt som driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) pluss lønnskostnader. Dette er en sentral indikator i samfunnsøkonomien, da den gjennom konsum og skatt legger grunnlaget for velferd. Kort fortalt illustrerer denne summen hva datasenteret gir tilbake til ansatte, samfunnet og staten.
Green Mountain har investert 3,2 milliarder kroner i datasenteret, hvor den største andelen har gått til bygge- og anleggstjenester.
Her kan du lese ringvirkningsrapporten i sin helhet
Samfunnseffekter
Etableringen av datasenteret har hatt flere positive effekter for lokalsamfunnet. For eksempel muliggjøring av utbedring av vannforsyningen i Enebakk. Kommunen har tidligere opplevd vannmangel, spesielt på varme sommerdager, noe som har vært en belastning for innbyggerne.
Som en stor vannforbruker grunnet sin vannbaserte kjøleløsning, har Green Mountain bidratt økonomisk til utvidelsen av vannverket og dekket en fjerdedel av kostnadene. Dette har sikret at tjenestekvaliteten kan økes, uten at de øvrige brukerne får økte kostnader.
Videre har byggingen av datasenteret hjulpet byggebransjen i en utfordrende økonomisk periode preget av høye renter, stigende råvarepriser og generell usikkerhet. Byggeaktiviteten ved datasenteret har bidratt til å opprettholde en stabil arbeidsmengde.
Denne rapporten viser hvordan et datasenter kan gi brede samfunnsøkonomiske gevinster, og styrke lokalsamfunnet.